Når bruker vi i eller på?

For eksempel kan i brukes for å angi materialet noe er laget av: et servise i sølv, møbler i furu, mens på kan angi den helheten noe er en del av: enden på visa, eller beskrive egenskaper ved noe: en lønn på 100 000. De inngår også begge i mange faste uttrykk.

Les mer

Og et annet spørsmål, hvordan kan jeg bruke preposisjoner?

BOKMÅL. Vi bruker preposisjoner i nesten hver setning når vi snakker eller skriver, og ikke sjelden kan mer enn en preposisjon være mulig. Samtidig er vi bundet i valget, blant annet fordi preposisjonene er med på å avgjøre hvor klart og presist vi uttrykker oss, hvilke nyanser vi ivaretar, og hvordan stiltonen blir. Er for en preposisjon? En preposisjon sier noe om hvordan noe eller noen er plassert i forhold til noe annet. Eksempler på preposisjoner: av, bak, blant, etter, for, fra, gjennom, hos, i, ifølge, innen, innenfor, med, mellom, mot, om, omkring, ovenfor, på, rundt, til, under, på grunn av, i henhold til, ved hjelp av.

Folk spør også hva er en konjunksjon?

Konjunksjon er en ordklasse som består av ord som binder sammen like ledd. De vanligste konjunksjonene på norsk er og, for, eller, men og så. Dessuten, hvor mange ordklasser er det på norsk? I norsk regner man med ti ordklasser. Inndelingen i ordklasse skjer først og fremst etter morfologiske kriterier, altså hvordan de bøyes. Når ordene er ubøyelige, deles de inn etter syntaktiske kriterier, altså hvordan de brukes i setninger og fraser.

Angående dette, når sier man på og i?

Det skal være i ved alle utenlandske byer og ved alle større byer i Norge. Ved mindre norske byer, og mange tettsteder, benyttes imidlertid på, jf. på Hamar, på Gjøvik, på Grinder. Du kan også spørre er det på eller i lillehammer? Tradisjonelt har man sagt "på" det og det stedet i Innlandet, og "i" om steder langs kysten: på Hamar, Gjøvik, Lillehammer, og i Oslo, Bergen og Trondheim.

Du kan også spørre hvorfor heter det på hamar?

Når på blir brukt foran bynavn som Hamar og Lillehammer, bryter dette med den språkbruken som normalt gjelder for bynavn, ifølge Torp. - Her er det imidlertid naturlig å bruke på fordi bynavnet sier at stedet opprinnelig lå oppe på noe, nemlig en fjellhammer, sier han. Når skal man bruke i forhold til? 1) Når du er fristet til å bruke i relasjon til, relativt til og liknende. 2) Når det dreier dreier seg om proporsjoner, som del i forhold til helheten eller noe annet i forhold til en målestokk: Nesen hans er liten sammenliknet med (= mindre enn) en snabel, men stor i forhold til fjeset.

Hvilke preposisjoner styrer akkusativ?

Akkusativpreposisjoner er de preposisjonene som alltid gir kasuset akkusativ etter seg. De styrer både bestemte og ubestemte artikler. Preposisjonene som alltid gir akkusativ er: durch (gjennom), für (for/til), gegen (mot), ohne (uten) og um (om/omkring/rundt).